Helsevesnet og jeg…

Min reise Rundt i helsevesnet har til nå vart i snart 4,5 år, hvor jeg føler det meste har vært en evig kamp. Reise er kanskje et feil ord, da jeg har stått det meste på vent… Men hodet mitt har vært på reise hele tiden. Derfor tenkte jeg det nå er på tide og fange opp litt av denne reisen og sette noen ord på papiret… om hvilke følelser jeg sitter inne med i forhold til helsevesenet… (les: Min reise mot Riksen)

Til og begynne med ville jeg kalle dette innlegget en digresjon om Helsevesnet, men jo mer jeg tenkte på det, jo mer feil måtte det bli… eller??

Etter og ha vært på Wikipedia og funnet definisjonen av betydningen digresjon…
og den lyder som følger…

Digresjon (fra latin: avvik, det å gå bort, av dis- og gradi ‘gå’) er et sidesprang fra et hovedemne.

Wow… jeg er en digresjon for helsevesenet… de vil helst ikke behandle meg… De sier sykdommen min står med så liten skrift i læreboka og at de kan ikke noe om den. men egentlig veit de ikke hva som feiler meg, vi er bare på stadiet gjetting… men alikevel…
Da er vi på ordet avvik… og da går en jo også bort fra det som er normalen, hva det nå enn er… og en kan jo kalle det et sidesprang fra det daglige…

En klassisk tale har fem elementer: Innledning, utredning, argumentasjon, digresjon og konklusjon. Fremdeles kan man finne mønsteret brukt i prekener.

Prekener… Ja det hadde vært noe for meg… Så glad som jeg er i å prate.. Om folk lytter.. Ja, det er en helt annen sak, det veit jeg jo ikke …
Mulig en som preker bare liker å høre sin egen stemme… Nei… Eller jo.. Hos andre kanskje, men ikke jeg..hehe… Jeg liker å høre stemmen min når jeg har noe fornuftig å si.. og i følge meg selv har jeg alltid det… i følge Leif… Kanskje ikke fult så enig…
Men dette her heter å snakke seg bort litt for det var Helsevesenet som skulle få fokuset… Altså jeg har forstått hva ordet Digresjon betyr…

Så det er nå en skal starte med begynnelsen… altså innledningen…
Mitt kjennskap med helsevesenet startet for mange år tilbake, men da var alt enkelt. En kunne sette fingen på ting. Behandle og bli ferdig… Ikke det at jeg ble frisk, en gjør gjerne ikke det når man får en kronisk sykdom… men fikk svar og kunne lære seg til å leve med det… Nå har ikke livet gitt meg bare en kronisk en, men 2… Så en har litt å bære på i sekken sin… Greit det også for en hveit hva det er og jammen lærer en seg til å leve med det en må…
Etter noen år så dukket det et ukjent element opp… En ny sykdom som ingen viste hva var, eller kunne fortelle deg hva er… Da kommer tankene…

Så kommer utredningen… og det er en spennende fase…
Da skal man finne ut hva som feiler en… Da blir en gjerne sendt til en spesialist. I mitt tilfelle en Nevrolog. Men hva skjer..
Jo jeg må ta mr,.. fungerer ikke.. Har jo tross alt klaus…vente… prøve igjen… klarte ikke denne gangen heller…. vente… vente litt til… Så glemmer de deg… en må mase, spørre hvor i køen er jeg?….
Så er det månder til neste legetime… og sånn går nå åran….
Kan nesten telle på to hender hvor mange spesialist timer jeg har i løpet av disse fire årene, og da er det ikke vanskelig å regne ut hvor mange mnd en har ventet…

Argumentasjon….
Helsevesenet sine lovnader er større en handling… og tålmodigheten til pasientene må være på høyeste plan hele tiden… Kan ikke vente og få noe gratis i disse dager. En må være frisk for å kunne stå på å komme seg rundt i helsevesenet sin verden…

Digresjon:
Les litt høyere opp under… avsnittet prekner, der forteller jeg hva en digresjon er…

Konklusjon:
De liker at du sitter i et hjørne og holder kjeft… at du på en måte skal glemme at du er syk, og så håper dem at det går over av seg selv…
For da slipper dem å snakke med deg igjen..

Staten har ikke brukt for mennesker som er uføretrygdet… De gir ingenting til fellesskapet, er kun en utgiftspost som dem helst ser at forsvinner…

Reklamer