Kirurgi

Etter at pasienten er plassert under generell anestesi, og hodet er barbert og pasienten er skrubbet med en antiseptisk fra hodebunnen til mageområdet.
Tar den kirurgiske prosedyren for å sette inn shunt/dren vanligvis ca en time i operasjonsstuen.
Et lite hull lages i kraniet, og et i magen slik at kirurgen kan plassere shuntet som er en slange gjennom fettvevet rett under huden. Enden på slangen går inn i bukhulen gjennom en liten åpning i slimhinnen i magen der den overskytende vesken vil  bli absorbert.

Etter operasjonen:
Pasienten holdes vanligvis under nøye observasjon de første 24 timene etter inngrepet. Noen kirurger foretrekker å holde pasienten flatt i sengen til nesten all luft fra operasjonen forsvinner.
Hodet og magen, overvåkes for tegn på infeksjon. Pasienten trenger vanligvis å bli på sykehuset fra tre til syv dager.
Oppfølgings besøk vil være nødvendig for å kontrollere postoperativ status og oppløsning av symptomer. Ytterligere behandling, for eksempel fysioterapi, kan hjelpe pasienten til å oppnå tidligere nivåer av motoriske ferdigheter.

Mulige komplikasjoner
Selv om selve shunt kirurgien er en relativt enkel prosedyre, bør beslutningen om å gjennomgå innsetting av shunt ikke tas lett på.
Potensielle komplikasjoner kan være infeksjon i operasjonssåret eller av CSF (hjernehinnebetennelse), blødning i hjernen eller ventriklene, eller et anfall.

En shunt infeksjon kan være å få feber, rødhet eller hevelse langs shunt sporet.Heldigvis er disse komplikasjonene uvanlig, og kan administreres med hell i de fleste tilfeller.

Det vanligste problemet med shunt systemer er at de kan bli tett (hindring). Dette kan skje timer eller år etter operasjonen, noen ganger flere ganger. Sannsynligheten for en shunt hindring er antatt å være ca 50% for de fleste pasienter.

En shunt hindring oppdages vanligvis når de opprinnelige symptomene kommer tilbake. Heldigvis er det sjeldent at shunt hindringer resulterer i alvorlige problemer.

Den mest alvorlige komplikasjonen som kan oppstå etter innsetting av en shunt er en blodpropp. Fordi de fleste shunter drenerer vesken fra midten av hjernen (ventriklene), kan dette føre til at overflaten av hjernen trekker seg bort fra skallen, og dermed strekker og river i blodårene på overflaten av hjernen.
Symptomene variere fra økende hodepine til lammelser, koma eller død.
Shunt-relaterte komplikasjoner kan oftest oppstå etter et fall, selv en med kun en liten bump i hodet.
Derfor bør en ikke nøle med å søke lege hvis unormale symptomer oppstår.
Risikoen for en slik komplikasjon er veldig små, men må taes med i hovedregnskapet for om man ønsket å sette inn shunt eller ikke….

Enkeltpersoner må derfor vurdere sin egen situasjon for å fastslå om de mulige fordelene ved kirurgi oppveier risikon.

Reklamer